Yeiks.... Ting jeg har til felles med Hitler.

Er nesten ferdig med en bok som omhandler krigens siste dager. Vi befinner oss i hjertet av Natzi Tyskland, nærmere bestemt i Hitlers bunkere. Historien blir fortalt fra synsvinkelen til 12 årige Helga, en av døtrene i Goebbels familien. Hun var onkel Fuhrers yndling.

Chocolate cake with Hitler av Emma Craigie gir et nytt syn på den delen av krigs historien.

Oppbygningen av historien hopper litt i tid. Vi er i bunkere, men vi får også se ting fra fortiden til Helga og familien. Mange kjente navn blir nevnt. Siden hennes far var Lederen for propaganda, levde hun et liv i sus og dus. Hennes hjem ble ofte besøkt av de fremste innen Nazi partiet. Og de var blant de få som ikke manglet noe under krigen.

Dette er samme historie som i filmen Der untergang, bare fra en litt annet perspektiv. Også i filmen ser vi Goebbels barnas tragiske skjebne.

Livet i bunkeren er bra skildret. Hvor kjedelig det kan være for barna. Eva Brauns forsøk på å være til hjelp i aktiviseringen av dem. Og ettermiddags rutinen med sjokoladekake og te med "onkel". Helga er bare 12, men hun forstår at noe er galt. De voksne prøver å skjule noe for henne og de andre barna. Hun greier bare ikke å sette fingeren på hva. Det veksles mellom håpet om at krigen snart skal være over, og redselen for hva som vil skje når de har tapt.

Minne bildene vi får se, små glimt fra hennes tidliger liv gir historien en bedre driv. Det villet fort blitt kjedelig om vi bare skulle få se innsiden av bunkeren. Her ser vi ting som leder frem til slutten. Samt vi får se andre sider av ulike kjente mennesker. Noen blir faktisk beskrevet på en svært menneskelig måte. Vi får se deres gode sider, og det gjør nesten det faktum at de drev utallige mennesker i døden på de grusomste måter, mer horribelt. Selv Hitler blir fremstilt på en mer menneskelig måte, en den lille mannen som brøler foran en stor forsamling. Ikke at det er på en Nazi vennlig måte. Ikke på noe vis.

Anbefaler denne boken til alle som har lest Anne Franks dagbok. Her er en like tragisk historie fra den andre siden. Krigen hadde mange ofre, selv blant de vi så på som fienden.
Barn er barn selv når de er barn av de verste av de verste.

Forresten. Nevnte jeg at Hitler i likhet med meg elsker sjokoladekake, og hundevalper.