En modig tiåring.

Når vi tenker på tiåringer tenker vi på barn, som leker med venner, går på skole og skal beskyttes. Desverre er det ikke realiteten for alle tiåringer i verden. Noen ser på tiåringer som gifteklare og seksualpartnere.

En av disse tiåringene er Nujood Ali. Og denne jenta godtok ikke å være en underdanig barnebrud. Hun var tøff nok til å gå mot system og tradisjon og kreve skilsmisse. Denne boken er hennes historie.

Kort lettlest om et alvorlig tema. Ikke en av de beste bøkene jeg har lest, men kanskje viktig allikevel, siden den setter fokus på et stort problem her i verden.

Verken vampyr eller kriminell.

Die for me er første bok i Revenanta triologien av Amy Plum. Og for en førstebok.

Detter er en YA paranormal serie som utspiller seg i de romantiske gatene i Paris. Vi følger Kate Mercier når hun og søsteren Georgia flytter til besteforeldrene i Paris, etter deres foreldre døde i en bilulykke. Begge jentene sliter med tapet av foreldrene, men takler det på forskjellige måter.

Kate trekker seg tilbake, og lever i en verden av bøker og kunst. Om hun ikke sitter på sin yndlings kafé med nesen langt nedi en bok, kan man finne henne i dyp meditasjon forran dagens utvalgte kunstverk på et av parises mange museer. Georgia kaster seg ut i byens glitrende uteliv. Uten særlig tanke på hvilke mennesker hun omgir seg med.

Dette er realiteten når Kate møter en gudsjammerlig kjekk gutt ved navn Vincent. Litt badboy, litt arrogant drittsekk og merkelig gammeldags. Og så klart må hun falle for gutten. Dette er jo en romanse av ett eller annet slag.

Dette er en bok bygget opp på samme oppskrift som flere av de andre YA romansene.

• Jente møter kjempekjekk gutt. Jente faller for gutten og han for henne.
• Jenta tror gutten ikke kan være interessert i henne, men til slutt innser hun at det faktisk er samt.
• De har ett supert forhold, frem til hun begynner å stusse på en del ting med gutten.
• Det blir brudd, depping og diverse trasigheter før de igjen finner ut at de ikke kan leve uten hverandre.

Uansett hvor klisjé dette er liker jeg faktisk boka kjempegodt. Settingen er verdens mest romantiske by Paris, og her er beskrivelsene av byen og plassene de er på så levende at jeg kan se dem for meg. Gutten er ikke vampyr eller varulv, men noe nytt. Og forholdet mellom søstrene bringer en ny dimensjon til boka.

Neste bok er allerede lastet ned og jeg skal begynne med den så snart jeg er ferdig med Vampire Academy serien. Dette er en bra førstebok.

Lesingens 7 dødssynnder

En tag som har gått på youtube.com er The 7 deadly sins of reading. Jeg kom over denne på kanalen til The readibles. Det er derfra jeg har hentet spørsmålene.

1 Grådighet
Hva er din dyreste bok og hva er din billigste bok?
Min dyreste bok er antakeligvis en av pensum bøkene fra jeg gikk på sykepleien. Kjøpte de fleste bøkene nye fordi jeg ville ha muligheten ti å markere dem selv og lage de notatene jeg fant hjelpsomme i margen.
Billigste bok er nok en av grøsserne jeg kjøpte til en femmer på bruktbutikken i min ungdom. Disse hadde sort kover og var gamle. Historiene varierte veldig fra genmanipulasjon, spøkelser til onde dukker.

2 Vrede
Hvilken bok har du ett hat/elsk forhold til?
Vanskelig spørsmål, men den boka som vakte mest vrede i meg var Jeg Phoolan Devi av Phoolan Devi. Behandlingen av denne unge kvinnen, men hennes hevn gjorde meg ufattelig sint. Spesielt delene fra hun var barn og ungdom og ble dårlig behandlet. En sterk bok som fikk meg både til å gråte og rase mot verdenen.

3 Glupskhet
Hvilken bok har du fortært om og om igjen uten skam?
De siste årene har dette uten tvil vært Søstrene Boelyn av Philipa Gregory. Elsker å drømme meg bort i beskrivelse av hoffet, kjolene og stemningen av en fjern tid. Det er noe med den boken som gjør a jeg koser meg glugg når jeg leser den. Husarbeid og andre ubetydelige nødvendigheter må pent vente.

4 Latskap
Hvilken bok har du ikke lest, trett og slett av latskap?
Mange av de høytflyvende klassikerne uten tvil. En annen bok som har vært på leselisten, men som jeg har vært for lat til å gjennomføre er Silmarilion av Tolkien. Har begynt på denne flere ganger, men blitt lei og gitt opp.

5 Stolthet
Hvilken bok snakker du om for å virke intelligent og bellest?
Det må være fagbøkene mine da jeg tok Ex phil. Syntes filosofi var utrolig spennende, og elsker å kaste meg ut i diskusjoner innen etikk og filosofi historie. Er redd jeg kan virke som en ufordragelig bedreviter til tider.

6 Lyst
Hva finner du mest tilltrekkende i mannlige og kvinnelige helter i bøker?
Av mannlige karakterer liker jeg den mystiske badboyen som virkelig er mann med stor Mmmmm. Han skal være kjekk, men ikke smørpen, sterk og beskyttende. Om det i tillegg blir beskrevet fantastiske øyne og en indre myk mann så er jeg solgt. Et eksempel er Zadist fra Sorte dolks brorskap. Helten må også være inteligent og flink med ord.
Jenter jeg liker skal ha egne meninger. Noe Bella som lar seg styre av typen bare fordi han er kjekk, er så langt fra idealen som en kan komme.

7 Misunnelse
Hvilken bok ville du helst ha mottatt i gave?
Må være eksemplaret av Jane Austens samlede verker jeg så da jeg var i Bergen. Den var stor gullbelagt og hadde nydelige illustrasjoner. Den var alt for dyr og alt for tung til å få med seg hjem, men måtte innom å se på den flere ganger de to dagene jeg var i byen.

Men min største bok synd må nok være at jeg har en tendens til å gå amok på Amazon til tider. Blir dyrt i lengden.

En vampyr ved navn Bill kommer til byen.

Jeg ble først introdusert for denne serien som en Tv serie. Men jeg fant fort ut at det var bøker som kom først. Så selvfølgelig måtte jeg sjekke ut orginalen. Denne gangen i form av lydbok.

Plottet er som følger. For noen få år siden har vampyrene kommet ut av kistene sine. For hey etter at et japansk firma har greid å fremstille kunstig blod, trenger ikke lengre vampyrene drepe for å overleve. En rekke mennesker er mildt sagt skvettne etter at det ble kjent at vampyrer er virkelige, og ikke oppspinnet til en hvis hr Stoker.

I den lille byen Bon Temps har det vært vampyrfritt til vampyren Bill bestemmer seg for å ta turen innom Merlot, stedets lokale bar. Eneste som ser udelt positivt på dette er servitøren Sookie. Dette er noe av det mest spennende som har hent på lenge. Enda bedre er det når hun oppdager at hun ikke kan lese tankene hans. (lang historie)

Omtrent samtidig begynner unge jenter å dø. Det de har til felles er at de er vampyr groupies.

Politiet er verken vant til mord eller vampyrer. Ikke resten av befolkningen heller.

Lydboken var en fornøyelse å høre på. Hun som leste den hadde en herlig sørstats dialekt som passer supert med innholdet i boken. Dette ikke anbefalt som en YA bok. Den inneholder både sex og vold. Ellers likte jeg boken kjempegodt. Og jeg er allerede i  gang med bok nr to i serien.

Siden jeg også er en fan av Tv serien er det umulig å ikke sammenligne litt.

Første som slo meg var at Tara Thornton totalt manglet.

Hun er Sookies beste venninne i Tv serien. Litt smågal og med et temperament som kan få de fleste til å blekne. Hun kommer ofte opp i trøbbel på grunn av dette. Og med Tara ute av bildet mangler vi mye av Jason sin historie, samt innblandingen av Voodo gjennom historien om Taras mor. Håper imidlertid hun dukker opp i senere bøker. Synes hun er en bedre bestevenninne en Arlene Fowler.

Det blir lagt alt for lite vekt på verdens kuleste homse Lafayett Reynolds.

I Tv serien har uber homsen og kokken en stor rolle. I boken blir han bare nevnt i noen setninger. Og hans flamboyante stil blir beskrevet som at han bruker neglelakk. ????? Dette er helt krise. Synes han er en av de kuleste i serien.

Vikingen av en vampyr Eric Northman virker mindre skremmende i boken. Men jeg ser han får er mer sentral rolle utover i bøkene.

Sookies håpløse bror Jason Stakhouse er mye mindre håplløs i boken.

Ikke drikker han seg fra sans og samling, ikke tar han V, og han er i det store og hele en snill gutt, bortsett fra at han liker å lage mamtør sex filmer. Jeg foretrekker den håpløse versjonen. Han er mye mer spennende å forholde seg til.

Derfor liker jeg Tv serien best, men anbefaler bøkene på det varmeste. Perfekt underholdning når jeg skal pakke alle tingene mine.

Burde voksne holde seg til voksenbøker?

I dagens dagblad kommer jeg over en artikkel som spør seg om det er kult eller teit at mange voksene leser bøker,som egentlig er rettet mot tennåringer. Bakgrunnen for dette spørsmålet er denne artikkelen: http://www.nytimes.com/roomfordebate/2012/03/28/the-power-of-young-adult-fiction/adults-should-read-adult-books. Forfatteren her mener voksne burde holde seg til kvalitets bøker i voksen sjangeren.

Jeg for min del er helt uenig. Tviler på om han har lest noen av de bøkene han kritiserer. Selv om en del bøker er beregnet på et yngre publikum, betyr det ikke at de er av dårlig kvalitet. Bare se på boken The fault in our stars av John Gren. Bedre skrevet bok skal en lete lenge etter. Både hjerteskjærende, men også til tider humoristisk skrevet om ungdommer med kreft. Om å leve med at en skal dø. Dette er betegnet som en YA bok (young adult). Og det er en av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv.

De som leser denne bloggen vet at jeg leser bøker av mange forskjellige slag. En del av det jeg leser er så kalt YA bøker. Og jeg gleder meg over den avslapping det gir meg. Forfatteren av artikkelen sier at lesing er en av våre få muligheter til å lære. Men jeg leser ikke for å lære, jeg leser for å underholdes. Om jeg lærer noe i samme slengen er det bare en bonus. Og for å være ærlig, lærer jeg mer av å leser Hunger games, en noen av bøkene til Anne Holt. Selv om sistnevnte er beregnet som en voksen bok. Det er kvalitets forskjeller både innen YA bøker og voksen bøker. Ikke alt en finne i den voksne delen av bokhandelen er av overlegen kvalitet med pedagogiske egenskaper. Og ikke alt fra ungdoms hyllene er fluff og crap.

Foretrekker variasjon i det jeg leser. Elsker Hobitten av Tolkien selv om den er skrevet som en barnebok. Og om en påstår at den er av dårlig kvalitet vil en få en hel verden av Tolkien fans på nakken. Har også lest såkalt kvalitets litteratur som Kristin Lavransdatter av Sigrid Unset eller Gift av Alexander Kjelland. Begge er bra bøker som jeg satte pris på å lese. Men om jeg lærte så mye er jeg usikker på.

Da jeg var yngre hadde vi ikke et godt utvalg av YA bøker, derfor ble det til at jeg som 12 åring begynte å lese bøker som nok kunne betegnes som voksen bøker. Tatt av vinden ble fortært ivrig, også Sideny Sheldon ble fort en av favoritt forfatterne mine. Sagaen om Isfolket  av Margith Sandemo ble sniklest i desember det året jeg var 13. Ikke akkurat barnebøker med sitt seksuelle innhold, demoner og annet skummelt. Heldigvis hadde jeg også tilgang på uskyldige ting som bøkene fra T.L klubben. Datidens bokklubb for kule jenter.

Så jeg velger mine bøker ut fra hva jeg synes ser spennende ut, ikke hvor i bokhandelen de står, eller som i mitt tilfelle hvor på Amazon den er å finne. Og når jeg leser bøker på min elskede Kindle er det ingen andre en meg som ser hva jeg leser, så slipper grinebitere å ergre seg over at jeg leser Harry Potter istedenfor ett eller annet tungt verk av Tolstoj.

Og når det gjelder læring får jeg det gjennom mine podcaster fra Discovery nettverket. På vei til jobb i dag lærte jeg om McChartyrisme virker. Og hvordan frykten for kommunisme ble drevet for langt, med paralleller til dagens terrorfrykt. Er det rart jeg av og til velger å lese litt fluff?

Det viktigste synes jeg er at interessen for lesing blir ivaretatt.

Krigen kommer til Norge

Det har startet en ny serie fra krigstiden her i Norge. Morgengry av Rune Angel Jacobsen. Samme forfatteren som har skrevet serien Amerika.

Historien starter like før påske, året er 1940. Menneskene er urolige for at krigen som herjer Europa skal nå lille Norge. De fleste ser dette som utenkelig, vi er kjent som et nøytralt land. Desverre mener stormaktene i Europa noe annet.

Tidlig ved morgengry 8 april 1940 siger ukjente fientlige skip inn havnen til Trondheim. Tyske soldater settes i land uten å møte mye motstand. Norge er i krig. Ungjenta Inger må se sin forlovede Hans-Jørgen forlate henne for å kjempe for at fritt Norge. Hennes bror er allerede stasjonert på Værnes flyplass. Hennes far drar for å yte sitt. Familien er spilttet og panikken brer seg.

Bildet tatt på Værnes flyplass april 1940.

Jeg har lenge hatt lyst til å lese en serie fra den norske krigstiden. Har vokst opp med besteforeldre som har fortalt fra livet under okupasjonen. Elsket å høre historier om både dagligliv og motstand. Derfor avgjorde jeg at jeg skulle prøve meg på denne serien i samme øyeblikk jeg så boka på Narvesen.

Liker at serien starter en tid før krigen. Vi får tid til å bli involvert i den spirende forrelskelsen mellom Inger og Hans-Jørgen. Vi får et innblikk i både redselen for at krigen skal komme, og dagliglivet som tross alt må leves. Dermed rekker vi å begynne å bry oss om den lille familien som er hoved personene i denne serien. For selv om Inger er hovedpersonen, får vi se tingene fra flere synspunkter. Noe jeg er svært glad for.

En annen ting som jeg liker med denne serien er at virkelige personer og hendelser blir blandet inn. Selv om samtaler og lignende er oppdiktet.

Tyskerne blir beskrevet som  de var. For det meste unge gutter som trodde det de gjorde det rette. Noen var yrkes soldater mens andre var alt for unge gutter sent ut i en krig de ikke var klar for. Også norske nazister blir beskrevet og en som muligens er komunist.

Nasjonal samling har møte 9 april i Trondheim

Tror dette kan bli en svært spennende serie. Siden det bare er første bok, har jeg ikke laget meg noen stor formening om hovedpersonene enda, men regner de blir å tre tydeligere frem for meg etterhvert som serien skrider frem. Gleder meg i alle fall til neste bok kommer ut.





Den blinde kongen og hans undersotter.

Twilight greide å gjøre vampyrer usexy for alle over 15. Heldigvis har vi en motvekt mot dette. Serien Black Dagger brotherhood, eller Sorte dolks brorskap som serien heter på norsk er skrevet for et mer voksent publikum. J.R.Ward har greid å skapt en hel verden og en hel lore rundt sine vampyrer og deres krig mot Lessere. Blir å ha som mål å anmelde disse bøkene for å ta tilbake vampyrene fra tennåringsdrømmen om glitrende snille vegetarianere.

Å drepe den du elsker.

Fortsettelsen på Vampire Academy kommer i boken Blood promise av Richele Mead. Dette er bok nummer 4 i serien.

.

Denne anmeldelsen blir å inneholde noen spoilere. Spesielt fra tidligere bøker i serien.

Dimitri har mistet det han har mest kjært. Han har blitt en Strigoi. Hans sjel har forsvuunnet, og Rose akter å holde løftet hun en gang gav han. Å drepe han om han skulle bli endret. Selv om det innebærer å forlate Lissa.

Reisen går til Rusland og så videre til Sibir. Hun får hjelp av en mystisk jente som sier hun er alkymist, Målet er Dimitris føde by. Her blir Rose tatt imot som Dimitris enke og innlemmet i  hans familie. Vi ser hennes sterke ønske om å høre til en plass i verden. Dette er første gang hun er en del av en familie på denne måten. Og vi får se en mer følsom side av Rose. Spørsmålet er bare om hun greier å forlate sin nye familie for å holde løftet sitt. I Sibir møter hun flere interessante personer. Blant annet en som har en uventet forbindelse til Rose. En annen shadov kissed hjelper henne i forhold til de ødeleggende kreftene hun bærer på.

Gjennom sitt bånd med Lissa ser Rose hjelpesløst på at hennes venninne endrer seg på merkelig vis. Hva får snille milde Lissa til å bli en Bitch av dimensjoner? Er det bare sorgen over å miste Rose, eller er det noe annet som ligger bak?

Synes en blir mer kjent med Rose i denne boken. Vi ser mer det sårbare siden av henne. Vi får vite mer om Åndebrukere og mer om Strigoi. Selv om tiden i Dimitris by er langtekkelig er den viktig får å få tid til å komme nærmere inn på de ulike aspektene av historien. Og slutten fikk meg til å kaste meg over neste bok i serien. Takk og lov for at det bare tar minutter å skaffe en bok når en har en Kindle. Tror ikke jeg hadde overlevd å vente på at Amazom fysisk skulle sende meg neste bok.



911 latter

De som jobber i helsevesenet vet at en kan havne i de utroligste situasjoner på jobb. Tro meg jeg har egenhendig erfaring med at ting kan bli ganske komisk. Spesielt når en tenker tilbake. I mange situasjoner kommer en ganske makaber galgenhumor frem.

Emergency Laughter av Mike Cyra er en bok som viser denne siden av humor.

Historiene kommer fra ambulanse yrket, og har en fin variasjon blant ulike hendelser. Som hva som hender når en nybegynner kjører sin første tur i ambulanse under utrykning. Eller søte gamle damer som spytter cottage chese. En av de morsomste historiene omhandler ett lite knøtt med en hard høyre.

For noen kan denne humoren bli litt drøy, men for de med en litt morbid form for humor og vet at galgenhumoren er det som redder oss i helsevesenet fra å vane i tvangstrøye alle som en vil kunne få seg mang en god latter av denne boka.

Historiene er skrevet på en måte som gjør det lett å se for seg situasjonene. Dessuten er det ett par svært søte historier også.  Anbefaler denne til de ikke alt for sarte av oss.





Trolldom

Første bok i serien Helsemesteren av Margith Samdemo.

Dette står på baksiden: Tiril vokser opp på Vestlandet, men det er ingen enkel oppvekst. I skyggen av sin vakre søster Carla er livet ensomt for Tiril. Med årene begynner onde ting å skje. En ung forretningsmann kommer Tiril til unnstening, men skjebnen vil det anderleses.
En mystisk islending dukker opp - Mori. Hans mål er å bli den største heksemesteren av alle.

Som nevnt tidligere var jeg vill av glede over at jeg nå blir å få muligheten til å få serien komplett. Gode minner strømmer på når jeg leser om Tiril og Neros vennskap, dyre elsker som jeg er selv.

Begynnelsen av bokem er skrevet på en nesten barnslig måte. Med ett enkelt språk. Og det er passende med tanke på at Tiril bare er 13 år. Vi får hint om at ting ikke er som de skal være, og som voksne lesere kan vi lese mellom linjene de tingene Tiril ikke oppfatter. Hennes største trøst er hunden Nero

Likte godt historien om sira Jon. Den er skrevet slik man kan finne andre sagn skrevet. Og gir en fin innføring i hekseforfølgelsen på Island.

I begynnelsen veksler boken mellom hendelser I bergen og på Island. Dette er med på å drive historien fremmover. For det veksles bestandig når det er på det mest spennende og en ønsker desperat å vite hvordan det går videre.

Bokens andre hovedperson er Mori, en ungutt med trolldomen i blodet. Han beskrives som en naiv men farlig gutt. Han har som mål å bli den største av alle heksemestere. Og går ikke av veien for å gjøre grusomme ting for å få dette til. Den voksne Mori er heldigvis mer moden, men han har enda noe av det hensynsløse i seg. Selv om han er uselvisk i sitt ønske om å hjelpe Tiril.

Som en god førstebok i en serie, sitter vi igjen med mange spørsmål når siste side er lest, og vi innser at dette er bare begynnelsen på en mer invikklet historie.

For hvem er Tirils forreldre. Hvilken sammenheng har dette med mennene som prøver å drepe Tiril og kommer Mori til å greie å få tak i Rauskinna?

Hurra heksemesteren er tilbake.

Den første av Margith Samdemos serier jeg fikk lov til å lese var Heksemesteren. Etter å ha tigget og bedt lenge på å få lese Sagaen om isfolket, mente moren min at jeg heller skulle få lese den litt mildere Heksemesteren først.
Det var med stolthet jeg gikk inn på kontoret, om også inneholdt familiens mange bøker, og hentet de fem første bøkene i serien. Foreldrene mine så ikke stort til meg resten av helgen. Var bare oppe på kjøkkenet for å spise eller hente ny te. Resten av tiden ble tilbrakt i sengen sammen med bøkene.

Etter diverse flyttinger, har flere av bøkene blir borte. Så gleden var stor da jeg så at serien skulle gis ut på nytt. Første bok er allerede kjøpt, og blir nattevaktens lektyre. Gleder meg til igjen å bli bragt til spennende Island med Rauskinna og onde trollmenn. For å ikke glemme til Tirills liv som ung og eventyrlysten pike. Disse bøkene skal definitivt ikke bli borte under flytting.

Name of the star, Jack the Ripper.

Name of the star av Maureen Jhonson. Er første boken om Rory, eller Aurora som er hennes egentlige navn.

Det hele starter med at jenta fra Luisiana, (eller egentlig er det fra sumpen utenfor) flytter til Londons east end for å gå på en kostskole. Skolen ligger i distriktet som tidligere het White chapel. Jack the Rippers gamle jaktmarker.

Ikke nok med det, tidligere samme dag som hun kommer til skolen er London i opprør. Noen har tatt en Ripper. Noen er myrdet på akkurat samme måte som ripperens første offer. Datoen er også tilfeldigvis den samme. Bedre blir det heller ikke da offer nr to dukker opp. Også her er det skremmende likheter til mordene så mange år siden. Er det en coppycat eller er det en annen mer skremmende mulighet?

Etter en nær døden opplevelse som inneholder et uheldig møte med en biff, blir livet til Rory endret. Ikke bare har hun funnet ut at hun ikke ønsker å dø, men noe annet har også skjedd. Dette er avgjørende for resten av historien.

Krim mysterie, spenning, men også en historie om å ikke høre til og prøve å finne en plass i verden. Hun bemerker forskjellene mellom Amerikansk og Britisk ungdom. Det er også en historie om vennskap og trygget i sin egen lille krets.

Dette er en bok jeg likte godt, selv om den er beregnet på et yngre publikum. Og jeg gleder meg til neste bok i serien kommer ut.