Tittelen sår vell ingen tvil om hvilke bok jeg skal snakke om.
Søstrene Boelyn av
Philippa Gregory startet en periode hvor jeg totalt dilla på alt tudor.
For å være ærlig er dette en av mine favoritt bøker. Av flere grunner. Har lest den mange ganger, og blir å lese den igjen.
Kan starte med beskrivelse av hovedpersonene.
Marry Boelyn er bokens hovedperson, og vi ser handlingen fra hennes side. Boken starter med henne som 13 åring, og allerede gift hoffdame. Hun venter på at hennes søster Anne skal bli hentet hjem fra det franske hoffet. Som yngste hoffdame og dronningens yndling har hun enda ikke rukket å bli trukket inn i hoffets intriger, og har bevart noe av sin uskyld. Dette endrer seg totalt når kongen får øynene opp for den unge skjønnheten.
I ett spill satt i sene av hennes familie blir hun som 14 åring presset opp i kongens seng. De har ett langvarig forhold. I følge denne boken rekker hun å få to barn med Henrik, selv om det ikke finnes sikkre historiske kilder for dette.
Marry er den personen som vokser mest i løpet av boken, fra forelsket ungjente, til mor som setter sine barn først og til en ung kvinne som våger å ta sine egne valg i livet, selv om det skaffer henne problemer i forhold til sin mektige familie.
Anne Boleyn er mest kjent som den første dronning som ble henrettet i england. Hun var også moren til Elisabeth 1.
I denne boken blir hun fremstilt som en beregnende ung kvinne, som ikke går av veien for å få ting slik hun ønsker. Det er normalt at ting blir noe ensidig siden vi ser alt fra Marrys side, og hun har søsteren som rival. Marrys misunnelse, men også kjærlighet farger oppfatningen vi gis av Anne. Boken gir ikke et positivt bilde av Anne. Hun virker til tider ganske hysterisk og herskesyk, men kan vi klandre henne i den situasjonen hun befinner seg i.
Henrik VIII the big guy him self. Kongen som startet så lovende, som en romantisk helt, men som utviklet seg til en tyrann av dimensjoner. Vi får se utviklingen hans fra ung konge med romantiske ridderlige idealer til hans endring til en mann som innser at han kan styre verdenen etter egen vilje.
Spennende å se denne endringen gjennom en kvinnes øyne. Nå kjenner vi mer til tyrannen og ikke den unge kongen som var beskytteren av den katolske tro og ønsket å være en god konge for sine undersåtter.
Katherine of Aragon dronningen som tålmodig ser at hennes mann nedlegger kvinne etter kvinne. Mange kan tro at dette er et svakhets tegn fra hennes side, men hun er en kvinne av sin tid. Det var forventet at en konge skulle ta elskerinner. Og det var forventet at dronningen skulle føde arvinger. Vi får i boken se at hun er en sterk kvinne, som ikke gir seg uten kamp. En kvinne som var en sann datter av Isabella og Ferdinan. Vi ser et variert portrett av henne, både som sterk dronning og nedbrutt kvinne når hun innser hun har tapt.
I tillegg til detaljerte person skildringer, hvor vi faktisk ser utviklingen til de forskjellige ettersom deres liv former dem. Får vi beskrivelsen av et liv så ulikt fra vårt eget. Skildringene er så livaktige at jeg kan se for meg livet ved hoffet. Selv om boken er lang, og all politikken til tider kan bli kjedelig, så er dette en bok som fenger gang på gang.
Marryanne og Annamaria to søstre, så ulike, men samtidig så like.