Denne gangen blir jeg å sammenligne en film og en bok. Den forheksede Ella av xxx har også kommet ut i en Disney versjon Alle navn blir på engelsk siden jeg både ser filmen og leser boka på engelsk. Og har ingen peiling om det finnes andre navn på norsk.
Filmen og boka er svært firskjellige. Det er nesten to historier. Begge handler om en jente med en forbannelse gitt av en små gal (eller helsprø) fe. De må begge være lydige og gjøre alt de får beskjed om. Dette er hovedhistorien. Ellers er det noen likheter, som at Ella mister sin mor, har en fe som tjenestepike og får noen onde stesøstre. Ulikhetene er fler en likhetene. Joda de samme vesene blir trukket inn i historien, både alver og troll, men disse har helt ulike roller i de ulike historiene. Og hoved plottet utspiller seg svært ulikt.
Kort sagt er bok versjonen en annen versjon av askepott, ispedd litt annet eventyr. Filmen er et annet eventyr jeg ikke kjenner igjen.
Kan nesten ikke holde meg til kort versjonen. Så her kommer hele greia. Dette kan bli langt.
Historien starter med en baby i eventyrland som gjør som babyer pleier, hun gråter. En fe ved navn Lucinda er innom for å gi det nyfødte barnet en fe gave. Akkurat som så mange eventyr jenter får. (som Tornerose) Problemer er at Lucinda ikke tenker seg om når hun gir gaver. Ubetenksom som hun er bestemmer hun seg for å gi babyen lydighet. Med andre ord så må hun gjøre alt hun blir kommandert til. Og så ber hun babyen slutte å gråte. Ganske praktisk i teorien.
Verre er det når jenta vokser opp. Det er ikke noe morsomt å gjøre alt en blir bedt om. Selv ubetenksomme kommentarer kan bli tatt som kommandoer. I boka får vi flere ganger se farene ved å være under en slik forhekselse, og hva Ella gjør for å prøver å ikke oppfylle det hun blir bedt om. Et eksempel er at hun henter to mandler, når kokken ber henne hente mandler til marsipan. Eller hun omgår ønskene på andre måter om mulig. I filmen ser vi ikke like mye at hun er viljesterk som barn allerede. Der begynner hun først å gjøre opprør når hun blir bedt om å gjøre umoralske ting. Boken gir en bedre forklaring på endel ting, samt lar oss få vite mer om hennes forhold til moren og xxxx som hun finner ut er en fe. Hun får også vite at hun selv har fe blod i årene, og har derfor små føtter. Noe som er viktig for Askepott delen av historien.Forholdet til faren er også ulikt. I filmen er han glad i sin datter, men har ikke tid til å være sammen med henne fordi han er en selger og må reise rundt. I boken har hun et dårlig forhold til sin far. Han er kynisk og opptatt av penger. I slik grad at han er villig til å gi sin datter bort for å redde sin egen rikdom.
I filmen har de flere muligheter til å leke med beskrivelsen av omgivelsene til Ella. Filmverdenen er som en moderne middelalder. I likhet med Shrek filmene blir verden fremstilt som den moderne tid i middelalder forkledning. Med hand dreven rulletrapp i kjøpesenteret, prins Charmand er tabloid stjerne og har en fansklubb og skolen er som en normal highscholl med debatt klubb. Boken fremstiller en mer tradisjonelt eventyr verden. Det blir lagt lite vekt på beskrivelse av omgivelsene, hvis det da ikke har ett poeng i historien. Moderne middelalder er en morsom om en mye utbrukt klishe. Bok versjonen gir meg personlig litt mer eventyr følelse, fordi den er lik de eventyrene jeg leste som barn.
Forholdet til prinsen i historiene er ulike. I filmen er Ella sint på prinsen fordi hun er idealist, og liker ikke politikken til herskerne i riket. Hun ser ikke på hans utseende, men på hans dårlige lederegenskaper. Irritasjonen til han endrer seg fort til kjærlighet når hun ser at han kan endre seg, bare noen oppmuntrer hen til å ta egne valg. I boken blir de venner fordi han var glad i Ellas mor. Lenge er de bare venner, selv om han uttrykker at han beundrer henne som person. Først på slutten blir hun klar over at hun har blitt glad i han. I begge tilfeller er hun klar over at om hennes forhold til han vil utsette han for fare. I filmen blir hun bedt om å skade han, i boka skjønner hun selv hvordan hun kan bli brukt av hans fiender om hun skulle akseptere å bli hans dronning. Filmen viser en reel nåværende fare, mens boken viser en mulig fare i fremtiden.
Lucinda vår kjære hoved trøbbelmaker blir også fremstilt ulikt i bok og film. Hun er i filmen afroamerikansk, med attituden og det hele. Hun har ingen utvikling i det hele tatt. Mer tradisjonell fe er hun i boken. Hun tenker ikke over hvilke problemer gavene hennes kan gi. Hun tror hun gjør den som får ønsket lykkelig. I filmen er hun irritert over gråtingen og vil ha den stoppet, mens hun i boken oppriktig ønsker å gjøre livet til Ellas mor enklere ved å gi henne ett lydig barn (og selvfølgelig få slutt på gråten).
I boken og filmen vil hun ikke gi tilbake gaven hun har gitt. Hun prøver å få Ella i boken til å se at gaven hun har gitt er en velsignelse, og gir henne en kommando om å være lykkelig over å være lydig. Dermed får vi se hvor ille gaven kunne blitt om Ella ikke var så sterk og motstands villig som hun var. På slutten blir hun konfrontert med å måtte leve med sine egne gaver, og dermed ser hvilke problemer de kan gi. Hun avsverger dermed stor magi, og forklarer Ella at hun selv må bryte forhekselsen. Hun stiller opp for Ella når hun trenger det, men ved å bruke mindre magi. Gir henne en vogn av kjempe gresskar og tryller kjolen hennes om til en ball kjole. (høres kjent ut?) Alt i alt innser hun sine feil og ønsker å gjøre opp for dem. Film berta er bare tanketom.
Andre vesner blir fremstilt ulikt i bok og film.
Alven Slanen blir bare nevnt fort i boken. Han lever et godt alveliv i frihet, og hjelper Ella fordi det er alvers vis å være gjestmilde. Han er mer internsang i filmen, hvor han er en alv som ønsker å bli en advokat, men som blir forhindret av loven som sier at alver bare skal synge, danse og underholde.
Trollene i boka er som troll flest, onde. Ønsker å spise folk og er egoistiske. Mindre skremmende er de i filmen. Selvsagt ønsker de å spise folk, men det er fordi de er bitter fordi de er forvist og jaget. Når de får muligheten til å endre dette blir de i filmen snille.
Kjempene er sterke og stolte i begge versjonene. Snille og glade i folk. Spesielt besøk fra fremmede. I filmen er de slaver av herskeren, og ønsker å få en ende på dette. Ellers er de ganske like begge steder.
Flere skapninger blir nevnt i boken, men har ikke så stor innvirkning på historien, annet en at de gir mer liv til Ellas verden.
Filmens store skurk er greven
Han hersker over eventyr verdenen med jernhånd. Mens han holder virkeligheten skjult for sin nevø prins Charmand. Han har gitt trollene skylden for kongens død, han har undertrykket alvene, og gjort kjempene til slaver. I boka mangler han totalt. Det virker som om Disney følger den vante malen med sine villans, som har blitt obligatoriske i de fleste filmer de lager i dag. Dette gjør historien noe lettere fortalt, og målet med filmen klarere. Skurken må slås. Ellers mangler han ingenting av det en god skurk må ha. Slange til kjæledyr, alt for store planer og en enda større dumhet som gjør at han til sist ødelegger for seg selv. Typisk Disney.
Siden historiene er så ulike som de er, blir det vanskelig å sammenligne dem.
Fordelene med boka er at vi får forklaring på mange av tingene i askepott eventyret som tidligere ikke har stemt helt. Som at Ella gjør alt hennes ste familie ber henne om, rett og slett fordi hun må på grunn av gaven fra Lucinda. Hennes far setter ikke en stopper for dette fordi han er en drittsekk. Hun er den eneste med små nok føtter til å passe skoene fordi hun har fe blod i seg, og feer har små føtter. Dette er bare noen av eksemplene.
Historiens moral på begge sider er at du selv har noe i deg som er sterkere en alle forventninger og kommandoer. Om du stoler på deg selv så kan ingen tvinge deg til å gjøre ting du ikke vill. Og at prinsen vill like deg om du er sterk nok til å ikke følge mengden, men ha egne meninger.
Har blitt glade i begge historiene, men foretrekker boka på grunn av dens substans og at den gir meg en mer følelse av original eventyr.
