lørdag 30. april 2011

Forhekset jente eller askepot på nytt.




Denne gangen blir jeg å sammenligne en film og en bok. Den forheksede Ella av xxx har også kommet ut i en Disney versjon Alle navn blir på engelsk siden jeg både ser filmen og leser boka på engelsk. Og har ingen peiling om det finnes andre navn på norsk.

Filmen og boka er svært firskjellige. Det er nesten to historier. Begge handler om en jente med en forbannelse gitt av en små gal (eller helsprø) fe. De må begge være lydige og gjøre alt de får beskjed om. Dette er hovedhistorien. Ellers er det noen likheter, som at Ella mister sin mor, har en fe som tjenestepike og får noen onde stesøstre. Ulikhetene er fler en likhetene. Joda de samme vesene blir trukket inn i historien, både alver og troll, men disse har helt ulike roller i de ulike historiene. Og hoved plottet utspiller seg svært ulikt.

Kort sagt er bok versjonen en annen versjon av askepott, ispedd litt annet eventyr. Filmen er et annet eventyr jeg ikke kjenner igjen.
Kan nesten ikke holde meg til kort versjonen. Så her kommer hele greia. Dette kan bli langt.

Historien starter med en baby i eventyrland som gjør som babyer pleier, hun gråter. En fe ved navn Lucinda er innom for å gi det nyfødte barnet en fe gave. Akkurat som så mange eventyr jenter får. (som Tornerose) Problemer er at Lucinda ikke tenker seg om når hun gir gaver. Ubetenksom som hun er bestemmer hun seg for å gi babyen lydighet. Med andre ord så må hun gjøre alt hun blir kommandert til. Og så ber hun babyen slutte å gråte. Ganske praktisk i teorien.


Verre er det når jenta vokser opp. Det er ikke noe morsomt å gjøre alt en blir bedt om. Selv ubetenksomme kommentarer kan bli tatt som kommandoer. I boka får vi flere ganger se farene ved å være under en slik forhekselse, og hva Ella gjør for å prøver å ikke oppfylle det hun blir bedt om. Et eksempel er at hun henter to  mandler, når kokken ber henne hente mandler til marsipan. Eller hun omgår ønskene på andre måter om mulig. I filmen ser vi ikke like mye at hun er viljesterk som barn allerede. Der begynner hun først å gjøre opprør når hun blir bedt om å gjøre umoralske ting. Boken gir en bedre forklaring på endel ting, samt lar oss få vite mer om hennes forhold til moren og xxxx som hun finner ut er en fe. Hun får også vite at hun selv har fe blod i årene, og har derfor små føtter. Noe som er viktig for Askepott delen av historien.Forholdet til faren er også ulikt. I filmen er han glad i sin datter, men har ikke tid til å være sammen med henne fordi han er en selger og må reise rundt. I boken har hun et dårlig forhold til sin far. Han er kynisk og opptatt av penger. I slik grad at han er villig til å gi sin datter bort for å redde sin egen rikdom.

I filmen har de flere muligheter til å leke med beskrivelsen av omgivelsene til Ella. Filmverdenen er som en moderne middelalder. I likhet med Shrek filmene blir verden fremstilt som den moderne tid i middelalder forkledning. Med hand dreven rulletrapp i kjøpesenteret, prins Charmand er tabloid stjerne og har en fansklubb og skolen er som en normal highscholl med debatt klubb. Boken fremstiller en mer tradisjonelt eventyr verden. Det blir lagt lite vekt på beskrivelse av omgivelsene, hvis det da ikke har ett poeng i historien. Moderne middelalder er en morsom om en mye utbrukt klishe. Bok versjonen gir meg personlig litt mer eventyr følelse, fordi den er lik de eventyrene jeg leste som barn.

Forholdet til prinsen i historiene er ulike. I filmen er Ella sint på prinsen fordi hun er idealist, og liker ikke politikken til herskerne i riket. Hun ser ikke på hans utseende, men på hans dårlige lederegenskaper. Irritasjonen til han endrer seg fort til kjærlighet når hun ser at han kan endre seg, bare noen oppmuntrer hen til å ta egne valg. I boken blir de venner fordi han var glad i Ellas mor. Lenge er de bare venner, selv om han uttrykker at han beundrer henne som person. Først på slutten blir hun klar over at hun har blitt glad i han. I begge tilfeller er hun klar over at om hennes forhold til han vil utsette han for fare. I filmen blir hun bedt om å skade han, i boka skjønner hun selv hvordan hun kan bli brukt av hans fiender om hun skulle akseptere å bli hans dronning. Filmen viser en reel nåværende fare, mens boken viser en mulig fare i fremtiden.

Lucinda vår kjære hoved trøbbelmaker blir også fremstilt ulikt i bok og film. Hun er i filmen afroamerikansk, med attituden og det hele. Hun har ingen utvikling i det hele tatt. Mer tradisjonell fe er hun i boken. Hun tenker ikke over hvilke problemer gavene hennes kan gi. Hun tror hun gjør den som får ønsket lykkelig. I filmen er hun irritert over gråtingen og vil ha den stoppet, mens hun i boken oppriktig ønsker å gjøre livet til Ellas mor enklere ved å gi henne ett lydig barn (og selvfølgelig få slutt på gråten).

I boken og filmen vil hun ikke gi tilbake gaven hun har gitt. Hun prøver å få Ella i boken til å se at gaven hun har gitt er en velsignelse, og gir henne en kommando om å være lykkelig over å være lydig. Dermed får vi se hvor ille gaven kunne blitt om Ella ikke var så sterk og motstands villig som hun var. På slutten blir hun konfrontert med å måtte leve med sine egne gaver, og dermed ser hvilke problemer de kan gi. Hun avsverger dermed stor magi, og forklarer Ella at hun selv må bryte forhekselsen. Hun stiller opp for Ella når hun trenger det, men ved å bruke mindre magi. Gir henne en vogn av kjempe gresskar og tryller kjolen hennes om til en ball kjole. (høres kjent ut?) Alt i alt innser hun sine feil og ønsker å gjøre opp for dem. Film berta er bare tanketom.

Andre vesner blir fremstilt ulikt i bok og film.
Alven Slanen blir bare nevnt fort i boken. Han lever et godt alveliv i frihet, og hjelper Ella fordi det er alvers vis å være gjestmilde. Han er mer internsang i filmen, hvor han er en alv som ønsker å bli en advokat, men som blir forhindret av loven som sier at alver bare skal synge, danse og underholde.
Trollene i boka er som troll flest, onde. Ønsker å spise folk og er egoistiske. Mindre skremmende er de i filmen. Selvsagt ønsker de å spise folk, men det er fordi de er bitter fordi de er forvist og jaget. Når de får muligheten til å endre dette blir de i filmen snille.
Kjempene er sterke og stolte i begge versjonene. Snille og glade i folk. Spesielt besøk fra fremmede. I filmen er de slaver av herskeren, og ønsker å få en ende på dette. Ellers er de ganske like begge steder.
Flere skapninger blir nevnt i boken, men har ikke så stor innvirkning på historien, annet en at de gir mer liv til Ellas verden.

Filmens store skurk er greven

Han hersker over eventyr verdenen med jernhånd. Mens han holder virkeligheten skjult for sin nevø prins Charmand. Han har gitt trollene skylden for kongens død, han har undertrykket alvene, og gjort kjempene til slaver. I boka mangler han totalt. Det virker som om Disney følger den vante malen med sine villans, som har blitt obligatoriske i de fleste filmer de lager i dag. Dette gjør historien noe lettere fortalt, og målet med filmen klarere. Skurken må slås. Ellers mangler han ingenting av det en god skurk må ha. Slange til kjæledyr, alt for store planer og en enda større dumhet som gjør at han til sist ødelegger for seg selv. Typisk Disney.

Siden historiene er så ulike som de er, blir det vanskelig å sammenligne dem.

Fordelene med boka er at vi får forklaring på mange av tingene i askepott eventyret som tidligere ikke har stemt helt. Som at Ella gjør alt hennes ste familie ber henne om, rett og slett fordi hun må på grunn av gaven fra Lucinda. Hennes far setter ikke en stopper for dette fordi han er en drittsekk. Hun er den eneste med små nok føtter til å passe skoene fordi hun har fe blod i seg, og feer har små føtter. Dette er bare noen av eksemplene.

Historiens moral på begge sider er at du selv har noe i deg som er sterkere en alle forventninger og kommandoer. Om du stoler på deg selv så kan ingen tvinge deg til å gjøre ting du ikke vill. Og at prinsen vill like deg om du er sterk nok til å ikke følge mengden, men ha egne meninger.

Har blitt glade i begge historiene, men foretrekker boka på grunn av dens substans og at den gir meg en mer følelse av original eventyr.

Ikke greit å være dronning

Mange jenter drømmer om å være prinsesser og finne sin prins. Så ville de blitt dronniger. Med alle sine pene kjoler og omgitt av luksus.Det er det de drømmer om.

Som vi har hørt kan det ikke alltid være like greit å være kongelig og en del av makten. Dette virker spesielt farefullt for kvinner.I boken Doomed Queens av xxx får vi et historisk innblikk i at det ikke er trygt å være kvinne og kongelig.

En veldig kjent fordømt dronning. Anne Boleyn. Hun var gift med en mann som ble kjent for å kvitte seg med konene sine for å kunne gifte sg på nytt med sine koners ansatte.

Denne samlingen tar for seg kvinner fra bibelsk tid og frem til vår tid. Deres historier varierer veldig, men alle har sin tragiske slutt.Hvert kapittel avslutter med tips og råd for å unngå en like tragisk ende.
Første dronning ut er Athalia 835 før Kristus. Hun var datter av dronning Jesebel som er nevnt i Bibelen. Og fra dette kommer historie på historie. Noen kjenner jeg til fra før, andre er helt ukjente. Hele familier merker ettervirkninger av dette.
I Cleopatras familie var mord dagligdags

Alle hennes søstre var fordømte dronninger, noen hun selv også ble etter endel år på tronen. Hennes far var den som startet det hele ved å henrette sin eldste datter fordi hun ble litt for komfortabel i tronstolen mens han var i eksil. Så når han døde brøt et helvete av søsken drap ut.

Og historien går videre med ulike dronninger fra ulike verdensdeler. Alle har det til felles at de har langt fra den lykkelige eventyrslutten vi som barn lærte å forbinde med dronninger og prinsesser. Helt fra bibelsk tid til Diana Spencers død. Selv om sistnevnte strengt tatt ikke var noe dronning.. Både kjente og mindre kjente blir tatt med i denne samlingen. Et must for historie elskende jenter. Av og til er det greit å være historie nerd.

Temaet er tragisk, men boken skrevet på en humoristisk måte. Uten at de involverte blir latterliggjort. Må innrømme jeg er svak for denne typen bøker.

torsdag 28. april 2011

Venter på Kindle.

Har endelig gått til det skrittet at jeg har kjøpt meg en Kindle. Dette er noe jeg har ønsket meg i mange år. Den har plass til 2500 bøker og tar liten plass. Supert for min del. Hadde jeg skulle hatt alle bøkene jeg ønsket meg, måtte jeg ellers hatt et helt bibliotek.
Siden jeg har en liten leilighet så må jeg nok nøye meg med bøker i digitalt format.
Fine greier. Gleder meg så til å få denne i posten.

torsdag 21. april 2011

Påskestemning i skogen

Har akkurat kommet hjem fra noen supre dager på hytta.
Fik skikkelig påske stemning da jeg satt i solveggen med Engler og demoner og et glass vin. Ett par pølser ble forkullet over bålet Ingenting kan bli bedre.

tirsdag 12. april 2011

Uvær over manhatan.

Zeus lyn har blitt stjålet, og en noe uvanlig gutt får skylden. Selv om det ikke er han skyld at hans far brøt alle regler og fikk en sønn, eller at all verdens monster ser ut til å vill kverke han.

Percy Jakson har store problemer i boken The lightning thief av Rick Riordan. Han har blitt kastet ut av enda en skole, hans mor er muligens drept av en minotaur fra den greske mytologien og hans far en helt ekte gud. En av de tre store. Ikke som i vår tydning av faren, sønnen osv.. Men en av de tre store i gammelgresk mytologi. Noe som gjør det hele noe verre (om mulig?) er at hans far hadde inngått en pakt med de andre to store gudene om at ingen av dem skulle få flere barn. Disse guders bar har en tendens til å bli alt for mektige. Dermed vill de andre to gjøre hva de kan for å tilintetgjøre han.

Så hva kan en stakkars gutt gjøre? Først søker han tilflukt på sommerleiren for halv-guder. Og når han får vite sannheten om sitt opphav og hva han er beskyldt for tar han med seg sin bestevenn som er halvt geit og en besser visser av en jente ut for å finne lynet. Ike en enkel oppgave for en dyslektsk 11 åring med ADHD.

Før han reiser får han en audiens med orakelet fra Delfi. Hun gir noen råd og advarsler på veien. Hennes siste settning er at en venn vil vise seg å være en fiende. Dette er det som er bakgrunnen for resten av serien.

Som de fleste vet har det kommet ut en film med bakgrunn av denne boken. Filmen er bra, boken er super.

Fimen er lagt opp slik at den kan stå for seg sev, og vi fårikke en opplevelse av at det ligger noe mer bak. Hades blir den litimate bad guy. Som herske av underverdenen blirhan i filmen nermest portretert som en djevel sikkelse. I boken får vi ett mer nyansert syn. Hades er ikke ond, litt bitter over at han er blitt lurt til å herske over underverdenen kanskje. Han hersker ikke over helvette, men over dødsriket. En plass alle havner til slutt.

Boken går også mer inn på gresk mytoloi og får oss til å ønske å lære mer om guder og monstre. Fra kamper mot helveteshunder, monotaurer og cycloper. Til medusa som prøver å lure de unge inn i en felle.
Referanser til tidligere helter blir også tatt med. Som Herkules og Perceus. Forfatteren har tydeligvis satt seg inn i mytologien han skriver om.
Om den gammelgreske bannskapen er reell kan jeg ikke si.

Så ikke bare se filmen, LES boka. Og nårdu er igang kan du også lese resten av serien.

lørdag 9. april 2011

Tic toc klokka er ledetråden.


Siste nattens søvn ble svært forkortet av at jeg bare måtte lese ferdig Catching Fire av Suxanne Collins som er andre bok i Hunger games trilogien. Igjen ble jeg dratt inn og greide ikke å legge boken fra meg. Ikke lurt å lese til 01,30 på natten, når vekkeklokka skal ringe kl 05. Måtte kjempe med meg selv for å ikke kaste meg over Mocingjay som er den siste boken i serien.

Lekene er over, opprør ligger i luften, Capitol er desperate etter hevn, og president Snow er en idiot av en politiker.
Hver time dukker det opp en ny trussel som skal drepe deg, styrt av hensynsløse despoter som ønsker å se blodet flyte, i underholdnings øyemed. Som vanlig er Katniss i trøbbel. Denne gangen har hun problemer med å skille venn og fiende. Peeta er snill og god som vanlig.

Etter lekene har folkene i distriktene fått nytt mot, og opprør ligger å ulme under overflaten. En liten gnist vil gå det hele til å eksplodere. Jenta i ilden er lett å gi skylden. Noen må være front figur, og noen må være syndebukk.
Vi får vite mer om flere av de andre seierherrene i tidligere Hunger games. Samtidig blir det klart at endel av innbyggerne i Capitol ikke er helt fornøyd under diktaturet. De lever i luksus, men mangler frihet i likhet med de andre i distriktene. Katniss og Peeta får under sin seiers tur se andre distrikter, og vi får gjennom dem et innblikk i at selv om livet i distrikt 12 er hardt, så har de mer frihet en de fleste. Med en borgermester som hater offentlig pisking og vakter som ser gjennom fingrene og prøver å gjøre seg tollerert i den befolkning de befinner seg i. Når en ny vaktsjef kommer til distriktet får vi virkelig se hvordan tyranniet kan være.

Denne boken er minst like spennende som første boken. Vi får et bedre innblikk i verden rundt distrikt 12, og vi får se at menneskene som lever i Capitol ikke alle er følelseskalde og ute etter deltakernes blod.

Bare ikke bruk denne boken som sengelektyre. Da får du ikke sove mye før boken er ferdig.

onsdag 6. april 2011

Hunger games



Her er min fortiden favoritt bok. Har skrevet om den før. Nå er jeg ferdig med den. Ble totalt hekta for å si det på en litt forsiktig måte.

Ble noen overraskelser i løper av boken. Noen nye regler og noe valg som kunne utgjøre forskjellen på liv og død. Samt hvordan skal du vise at du ikke er en del av spillet når du må spille for å overleve?

Selv om dette er bøker beregnet for ungdom, og hovedpersonen er 15 år. Så vekker den tanker om hvordan livet er og hvordan det kunne vært. Vi er heldige som lever i et samfunn hvor våre ledere fokuserer på menneskerettigheter, og velferd. (ikke at de er perfekte i så måte).

Utifra moral og filosofi er denne verdenen et total vrak. Fra tidligere har jeg sagt at om en person kan nok filosofi og moral vil den personen kunne forsvare enhver handling utifra en eller annen moralsk modell. Ser ut til at jeg tok feil. Ingen filosofi som jeg kjenner til vil kunne forsvare the Capitols regler å handlinger.

Hovedpersonen i boken Katniss er en hard jente. Hun blir presentert som jenta i ilden under lekene. Og hun er full av ild. Sammen med Gail lar hun hatet for de som leder komme frem. De er så like, begge fylt av ilden. Derfor har hun store problemer med Peeta,  som virker genuint snill. Han er rolig og samtidig den første som sier hen ikke vil være en brikke i ett spill. Derfor er han den av dem som er ærlig.
På en måte er han så mye bedre en de som omgir han. Og alt for god for jenta han elsker. Mange vil nok se på ha som svak, men det må styrke til for å stå på sine verdier i en verden som motarbeider alt du tror på.

Nå skal jeg starte på neste bok i serien Catching fire. Hunger games ender slik at det er mulig å bare lese første boken, men jeg har valgt å prioritere serien for å se hvordan det går. Gleder meg til fortsettelsen. For hva vil skje når Capitol vil ta sin hevn?

Ikke en bibelsk hore

Mistet sine foreldre som barn, oppdratt som en datter av den mannen hun ble festet til i en alder av tre og tvunget inn i kongens harem mot sin vilje. Selv sitt navn måtte hun forsake.
Av sitt folk blir hun, selv i dag sett på som en heltinne.

Hennes navn var Hadassa. Hun brukte sin skjønnhet og sin kropp for å oppnå sine mål. En av bibelens få kvinner som brukte sex for å få makt, og blir feiret for det. Jeg snakker selvfølgelig om dronning Esther. Det er flere bøker og filmer om henne. De bøkene jeg har er The gilded chamber av Rebecca Kohn og One night with the king av Tommy Tenney, som også i de senere årene har blitt film.

Den første boken, The gilded chamber kom jeg tilfeldigvis over i en bokhandel i Pordenone. Falt totalt for boken med det samme. Omslaget med sitt arabiske design, og maleriet av en kvinne i haremsklær vakte mininteresse. Gull blomstene glitret og jeg bare måtte ha boken.
Dette var før jeg var like vanttil å lese på engelsk som jeg er nå, så det var litt tungt i begynnelsen å skulle lese en hel bok på et språk jeg ikke var vant til. Historien dro meg imidlertid inn, og jeg glemte at det var vanskelig.

Susa blir beskrevet på en levende måte, og noen ganger var det som jeg selv var i palasset til kong Xerkses. Et palass som på overflaten kunne se ut som et eksotisk paradis, men som skulte mange mørke sider.

Maktkamp og intriger. Kongen som i begynnelsen av boken virker så strålende, blir etterhvert korruptert og gir fra seg makten for å kunne fokusere på luksus.

One night with the king tar en litt annen vinkling en forrige bok. Her er det Esther som skriver ett brev til en av kvinnene i haremet, for å forberede henne til å ta over dronningens plass. Hun forteller sin historie for å hjelpe en jente som for henne er et håp for fremtiden i palasset.
Dette brevet har blitt bevart frem til vår tid, og blir brukt dom forberedelse til unge kvinner som skal gifte seg i en spesiell familie. Den som nå står for tur er Hadassa, som av sin far og sine tanter blir innlemmet i familie hemmeligheten.


Siden denne boken er i form av et brev, blir det ikke like lett å komme inn i følelsen av livet i pallasset som i den første boken. Har ikke blitt ferdig med denne boken enda. Gleder meg til fortsettelsen.

Spennende å lese om en av de få kvinnene i bibelen som brukte sex og forførelse for å få det som hun ville. Uten å få stempel som hore av den grunn.

lørdag 2. april 2011

Lillle dørmatte.

I bok nr tre av Lysets rike er Pken som ikke kunne si nei. Hovedpersonen er Ellena. En av de nye etterkommerne i heksemester familien. En jente som har som livsmål å ikke bli misslikt. Hennes dårlige selvtillit gjør at hun prøver å tekkes alle rundt henne.
Hun tør ikke å la sin egen personlighet skinne igjennom. Hun er vennegjengens dørmatte.

Til tross for at hun hater å være i nærheten av syke mennesker, og blod får henne til å kaste opp, har hun blitt sykepleier. Dermed blir hun involvert år  det skjer ett mord i de misstilpassedes by. Byen for de i riket som lengter tilbake til jordens overflate igjen. Etter hvert kommer det frem at det ikke er en forbrytelse som foregår, men to.

Midt i dette opplever Ellena sin første romanse. Og hun får hjelp av en god venn til å se sin egen verd. En venn som til tross for sin ensomhet og lite kontakt med andre mennesker, vet mer om livet en de fleste andre.

Boken er en spennende krim historie, som viser at paradiset ikke er ett fullstendig paradis allikevel. Hoved budskapet er til tross for dette at det er bedre å være se selv i steden for en ble kopi av andre. Det er da en blir best likt. En dørmatte er ofte lett å ha med å gjøre, men de blir aldri ordentlig likt.

Levende død

Living dead girl er en bok  som er tung å lese til tross for at den er lett lest.

En ung jente blir kidnappet i en alder av ti. Hun er på skoletur, og har kranglet med sine venner. Dermed blir hun alene og ett lett offer. Det at hun den siste dagen sammen med de andre kranglet og ikke ville dele med dem, gjør at hun føler hun   fortjente sin skjebne.

Nå er hun 15 år og begynner å utvikleseg til en kvinne.For å holde henne som et barn, gir hennes bortfører henne nesten ikke mat. Hun skal holde sin barnekropp lengst mulig. Overgreps senene ser beskrevet på en kort og ikke grafisk måte. Noe som er bra.

Når vi kommer inn i livet hennes er hun sikker på at det snart er på tide for henne å dø. Hun tror at hennes bortfører begynner å bli lei av henne. Døden er ikke skremmende, en del av henne lengter etter den. Hun håper bare det blir å skje raskt. Før hun an dø skal hun hjelpe sin bortfører å skaffe en ny jente som han kan ta vare på, å være glad i. For det er det han mener han er, på sin egen syke måte.

Synes boken besriver på en god måte hvordan hennes tanker har endret seg på grunn av hennes fangenskap. Hun synes det er greit å ta en annen jente, overgrepene er er normal del av livet.

Boken er solgt om en bok for ungdommer men jeg anbefaler ikke denne for unge ungdommer. Historien er for alvorlig til det. Selve boken tar bare ett par timer å lese. Det er nok. Ville vært uleselig om en har hatt mer tid å dvele ved detaljer.

En alvorlig god historie.   

fredag 1. april 2011

Endelig er den i min besittelse.

Langvarig venting er endelig over. De hellige hulers land av Jean M. Auel er kommet ut.
Det har vært et langvarig prosjekt å få serien ferdig. Så nå har jeg høye forhåpninger til den siste boken. Den som skal avslutte historien om Ayla og Johndalar. På slutten av forrige bok tok Ayla endelig et oppgjør med Selandoni, og avgjorde at hun selv hadde muligheten til å velge sin egen skjebne.

Har fri i helgen, og er hjemme hos familien. Får en del tid til å fordype meg i min nye bok. Den er lang 808 sider. Regner det vill holde meg i ånde en stund.