I dagens dagblad kommer jeg over en artikkel som spør seg om det er kult eller teit at mange voksene leser bøker,som egentlig er rettet mot tennåringer. Bakgrunnen for dette spørsmålet er denne artikkelen: http://www.nytimes.com/roomfordebate/2012/03/28/the-power-of-young-adult-fiction/adults-should-read-adult-books. Forfatteren her mener voksne burde holde seg til kvalitets bøker i voksen sjangeren.
Jeg for min del er helt uenig. Tviler på om han har lest noen av de bøkene han kritiserer. Selv om en del bøker er beregnet på et yngre publikum, betyr det ikke at de er av dårlig kvalitet. Bare se på boken The fault in our stars av John Gren. Bedre skrevet bok skal en lete lenge etter. Både hjerteskjærende, men også til tider humoristisk skrevet om ungdommer med kreft. Om å leve med at en skal dø. Dette er betegnet som en YA bok (young adult). Og det er en av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv.
De som leser denne bloggen vet at jeg leser bøker av mange forskjellige slag. En del av det jeg leser er så kalt YA bøker. Og jeg gleder meg over den avslapping det gir meg. Forfatteren av artikkelen sier at lesing er en av våre få muligheter til å lære. Men jeg leser ikke for å lære, jeg leser for å underholdes. Om jeg lærer noe i samme slengen er det bare en bonus. Og for å være ærlig, lærer jeg mer av å leser Hunger games, en noen av bøkene til Anne Holt. Selv om sistnevnte er beregnet som en voksen bok. Det er kvalitets forskjeller både innen YA bøker og voksen bøker. Ikke alt en finne i den voksne delen av bokhandelen er av overlegen kvalitet med pedagogiske egenskaper. Og ikke alt fra ungdoms hyllene er fluff og crap.
Foretrekker variasjon i det jeg leser. Elsker Hobitten av Tolkien selv om den er skrevet som en barnebok. Og om en påstår at den er av dårlig kvalitet vil en få en hel verden av Tolkien fans på nakken. Har også lest såkalt kvalitets litteratur som Kristin Lavransdatter av Sigrid Unset eller Gift av Alexander Kjelland. Begge er bra bøker som jeg satte pris på å lese. Men om jeg lærte så mye er jeg usikker på.
Da jeg var yngre hadde vi ikke et godt utvalg av YA bøker, derfor ble det til at jeg som 12 åring begynte å lese bøker som nok kunne betegnes som voksen bøker. Tatt av vinden ble fortært ivrig, også Sideny Sheldon ble fort en av favoritt forfatterne mine. Sagaen om Isfolket av Margith Sandemo ble sniklest i desember det året jeg var 13. Ikke akkurat barnebøker med sitt seksuelle innhold, demoner og annet skummelt. Heldigvis hadde jeg også tilgang på uskyldige ting som bøkene fra T.L klubben. Datidens bokklubb for kule jenter.
Så jeg velger mine bøker ut fra hva jeg synes ser spennende ut, ikke hvor i bokhandelen de står, eller som i mitt tilfelle hvor på Amazon den er å finne. Og når jeg leser bøker på min elskede Kindle er det ingen andre en meg som ser hva jeg leser, så slipper grinebitere å ergre seg over at jeg leser Harry Potter istedenfor ett eller annet tungt verk av Tolstoj.
Og når det gjelder læring får jeg det gjennom mine podcaster fra Discovery nettverket. På vei til jobb i dag lærte jeg om McChartyrisme virker. Og hvordan frykten for kommunisme ble drevet for langt, med paralleller til dagens terrorfrykt. Er det rart jeg av og til velger å lese litt fluff?
Det viktigste synes jeg er at interessen for lesing blir ivaretatt.
