Siste nattens søvn ble svært forkortet av at jeg bare måtte lese ferdig Catching Fire av Suxanne Collins som er andre bok i Hunger games trilogien. Igjen ble jeg dratt inn og greide ikke å legge boken fra meg. Ikke lurt å lese til 01,30 på natten, når vekkeklokka skal ringe kl 05. Måtte kjempe med meg selv for å ikke kaste meg over Mocingjay som er den siste boken i serien.
Lekene er over, opprør ligger i luften, Capitol er desperate etter hevn, og president Snow er en idiot av en politiker.
Hver time dukker det opp en ny trussel som skal drepe deg, styrt av hensynsløse despoter som ønsker å se blodet flyte, i underholdnings øyemed. Som vanlig er Katniss i trøbbel. Denne gangen har hun problemer med å skille venn og fiende. Peeta er snill og god som vanlig.
Etter lekene har folkene i distriktene fått nytt mot, og opprør ligger å ulme under overflaten. En liten gnist vil gå det hele til å eksplodere. Jenta i ilden er lett å gi skylden. Noen må være front figur, og noen må være syndebukk.
Vi får vite mer om flere av de andre seierherrene i tidligere Hunger games. Samtidig blir det klart at endel av innbyggerne i Capitol ikke er helt fornøyd under diktaturet. De lever i luksus, men mangler frihet i likhet med de andre i distriktene. Katniss og Peeta får under sin seiers tur se andre distrikter, og vi får gjennom dem et innblikk i at selv om livet i distrikt 12 er hardt, så har de mer frihet en de fleste. Med en borgermester som hater offentlig pisking og vakter som ser gjennom fingrene og prøver å gjøre seg tollerert i den befolkning de befinner seg i. Når en ny vaktsjef kommer til distriktet får vi virkelig se hvordan tyranniet kan være.
Denne boken er minst like spennende som første boken. Vi får et bedre innblikk i verden rundt distrikt 12, og vi får se at menneskene som lever i Capitol ikke alle er følelseskalde og ute etter deltakernes blod.
Bare ikke bruk denne boken som sengelektyre. Da får du ikke sove mye før boken er ferdig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar